Studiet som gir innsikt i planleggingen av fremtidens samfunn

I disse dager pågår tverrfaglig uke for førsteårsstudentene ved bachelorstudiet i Planlegging og Administrasjon (IPA) og i den forbindelse har studentene fått bryne seg på utfordringer for å simulere hvordan det er å ha ulike funksjonsnedsettelser. 

– Formålet med denne øvelsen er å sjekke om samfunnet er godt nok tilrettelagt for alle. Ulike funksjonshemninger byr på forskjellige utfordringer, og vi er pliktige til å sikre at alle kan delta i samfunnslivet uten å måtte føle seg diskriminert, sier Kjetil Knarlag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Bachelorprogrammet i planlegging og administrasjon forbereder studentene til å arbeide med å forme en bærekraftig samfunnsutvikling. Det inneholder sentrale spørsmål om miljø, EU, juss, samfunnsvitenskap og økonomi. 

Mangel på planleggere

Grethe Mari Mattland Olsen er den som koordinerer studentene gjennom uken. Hun forteller at studentene kommer til å bygge solid kompetanse som både det offentlige og private arbeidsmarkedet etterspør. Studiet gir muligheter til å jobbe som administrativ leder, prosjektplanlegger, leder av utviklingsarbeid eller å jobbe med sakshåndtering.

– Vi har også fokus mot utlandet og tilbyr studentene mulighet til å dra på utveksling i det andre studieåret. Her det mulighet til å kunne ta praksis. Det forbedrer mulighetene til å kunne delta i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked, sier Grethe.

– Mange av våre kandidater har dessuten fått jobb som planleggere i offentlig sektor de siste årene, som et resultat av at det er stor mangel på planleggere! tilføyer hun.

Tverrfaglig uke gir studentene en innføring til studieprogrammet som kombinerer de ulike fagområdene studentene skal jobbe med. Gjennom uken blir studentene også bedre kjent med hverandre ved å gjennomføre aktiviteter som har en praktisk tilnærming.
 

Enkelt å ta utformingen i samfunnet for gitt

Knarlag presenterte først hva slags utfordringer som finnes for folk med forskjellige funksjonshemninger. Det kan være trapper uten nærhet til heis eller ramper - det kan være skranker og hyller som er for høyt plassert slik at enkelte ikke når opp - og det kan være skilt med uleselig tekst for svaksynte og utformet slik at det er vanskelig for folk med begrenset fargesyn. Støy og akustikk er også et problem for de med nedsatt hørsel. 

– Mange ting tar man for gitt i hverdagen, og man tenker som regel ikke over disse utfordringene før man selv står i situasjonen. Vi ønsker å gjøre studentene oppmerksomme ved at de får observert, reflektert og rapportert inn det som kunne vært gjort annerledes, forteller Kjetil. 

Samfunnsutviklingen går raskt og ny teknologi kan bidra til viktige hjelpemidler for brukerne - men man skal heller ikke glemme at teknologien kan by på nye utfordringer også, som for eksempel el-sparkesykkel situasjonen vi har hatt i storbyene den senere tid.

Knarlag hadde med seg en pakke med simuleringsutstyr som studentene skulle få anledning til å teste ut på høgskoleområdet. Her var det rullestol, sovemasker uten lysgjennomtrengning som skal simulere hvordan det er å være blind - briller med ulik grad av styrke og ørepropper som skulle påvirke hørslen. Alt var naturligvis også desinfisert og klargjort til å sprites mens man byttet på utstyret mellom kohortene.  

Campus er godt tilrettelagt

Peder Engelstad er førsteårs-student på IPA-studiet og var en av de som fikk testet ut hvordan det er å måtte bruke rullestol. Han kunne fortelle om et tilrettelagt campus. 

– Jeg syns høgskolen er godt tilrettelagt for disse brukerne. Alle byggene vi besøkte hadde ramper og heiser slik at vi kom oss rundt og fram. Ikke alt var like godt skiltet eller logisk satt opp, men vi fant til slutt ut av det, sier Peder og legger til; 

– Flere av høgskolebyggene er gamle og bygget i en tid hvor man ikke hadde fokus på de med behov for tilrettelegging. Men man er i gang med å pusse opp disse så godt det lar seg gjøre. Aasen-bygget er kanskje det bygget som har mest utfordringer - som for eksempel med inneluft og klima, men resten ser veldig bra ut.
 

Vanskelig for rullestolbrukere på Andaneset

Neste dag dro studentene på utflukt i kommunen for å se hvordan den har tilrettelagt nye prosjekter til innbyggerne. Det populære friluftsområdet på Andaneset er et eksempel. 

Her er det etablert grusveg fra veien ned til ny brygge med badestige, sitteområder, bålplass og badstu. De skulle undersøke og dokumentere tilgjengeligheten, skiltingen og tilretteleggingen. Hva er gjort, hva mangler, hvordan vurderer de funksjonsnivået og hva kunne vært bedre utformet, var sentrale spørsmål de skulle svare på. 
 

– Vi savner kanskje litt flere rekkverk for folk med dårlig balanse, men ellers har de sikret farlige steder for både barn og voksne. Enkelte steder er det ganske bratt som kan være utfordrende for rullestolbrukere eller de med barnevogn. Vi har jo forståelse at dette også dreier seg om et kostnadsspørsmål og man må veie ulempene opp mot fordelene. Vår vurdering er jo at det er helt klart bedre enn ingenting, forteller studentene entusiastisk.

Flere av studentene er usikre på hva slags jobber som venter de i fremtiden. Noen går årsstudium og ønsker å bygge opp sin generelle studiekompetanse. Andre har planen klar; 
– Jeg har allerede en bachelor som barnehagelærer og ønsket å kombinere det med ledelse og friluftsliv. Sånn sett oppfylte dette studiet behovene mine. Kanskje jeg en dag blir leder for en barnehage, sier Peder omtenksomt.