Nye perspektiver fra historiemiljøet i Volda

Hva skjer når ulike kulturer, stater og mennesker møtes? Dette er blant spørsmålene Historisk institutt har gått sammen om å undersøke i en ny, vidtspennende antologi.

– Denne utgivelsen er viktig for instituttet. Vi publiserer jevnlig vitenskapelige arbeid, men her har vi trommet sammen kreftene og løftet spennende perspektiver som forener mange av interessefeltene våre, forteller førsteamanuensis Ola Teige ved Historisk institutt på Høgskolen i Volda (HVO).

Antologien Kontaktsoner og grenseområder: Interaksjon, konflikt og samarbeid i Norden, Midtøsten og Midtvesten ca. 1520–2020 er gitt ut på Cappelen Damm Akademisk, og boken ligger åpent tilgjengelig digitalt her for alle som vil lese.

– Som historikere liker vi å tro at vi er et av de fagene som ikke bare skriver for hverandre. Det er jo et bredt historieinteressert publikum i Norge, og vi forsøker å skrive slik at det appellerer, mener Teige.

Sterk historietradisjon siden 1972

I over femti år har Høgskolen i Volda huset et lite, men produktivt Historisk institutt. Femtiårsjubileet til instituttet i 2022 var foranledningen til denne utgivelsen.

De tre redaktørene for boken er alle førsteamanuenser ved HVO: Chalak Kaveh, Harald Endre Tafjord og nevnte Teige. Seks av de ni artiklene er også skrevet av HVO-tilknyttede forfattere, så det ligger en solid laginnsats bak utgivelsen.

– Vi er et lite institutt, men som historisk fagmiljø er vi relativt store – det største mellom Bergen og Trondheim og et av få rene historie-institutter som er igjen i Norge, sier Teige.

• Interessert i historie? Ta mastergrad i kulturmøter ved HVO!

– Stjeler som ravner

Fagbegrepene kontaktsoner og grenseområder er den røde tråden i utgivelsen, både som konkrete steder og måter å forstå fortiden på. For hva skjer når ulike kulturer, stater og mennesker møtes, og hva skjer med stedene og rommene for disse møtene?

– I historiefaget er dette to relativt ferske begreper. Kontaktsone-begrepet er for eksempel lånt inn fra litteraturvitenskapen. Med nye innganger kan vi stille spørsmål til historisk materiale som ikke har blitt gransket før. Historikere er jo som ravner som stjeler teorier fra andre fagfelt, smiler Teige.

– Grenser og de som levde langs dem, er ikke noe nytt fenomen, men dette er ikke noe som historikere har vært spesielt opptatt av, presiserer Teige.

«True crime» på 1700-tallet

Med de to sentrale begrepene som kompasskurs blir boken et sveip gjennom historien helt fra slutten av middelalderen og inn i vår tid. Geografisk tar forfatterne oss med til både Norden, Midtøsten og Midtvesten i Amerika, og undersøkelsene går helt ned til nærstudier av mer hverdagslige forhold.

– Det har for eksempel ikke blitt skrevet så mye før om hvordan den folkelige kontakten historisk har vært over landegrensen mellom Norge og Sverige, og hva slags samfunn som eksisterte langs den. Var denne og andre grenser et skarpt skille eller et område for kontakt og interaksjon? utdyper Teige.

Selv tar du for deg en ganske makaber historie i boken?

– Ja, det handler om da tre svenske kvinner som fulgte den svenske hæren, ble drept av norske bønder i 1716, en krigsforbrytelse under Den store nordiske krigen – eller «true crime» på 1700-tallet, om du vil.

Teige understreker at krigshistorie ikke bare handler om politikk og militæravdelinger, men også om hvordan slike konflikter påvirket samfunn og mennesker.

– Gjennom studier av for eksempel tingbøker kan man avdekke mye mer om hvordan det sivile samfunnet var – da blir ekstraordinære situasjoner som kriger og andre kriser kikkhull inn i tiden som avdekker ting som ellers ville vært skjult.

Viktig nyansering av norsk emigrasjon

Kapitlene om Midtvesten tar særlig for seg det norske utvandrersamfunnet i Nord-Amerika, med avstikkere til både Kina og Indre Troms.

– Her setter vi for eksempel søkelys på hvordan politikeren og historikeren Halvdan Koht reiste gjennom Amerika og snakket om et tomt land, at han ikke så urbefolkningen som alltid hadde vært der, og hvordan han tar med seg dette synet til Nord-Norge og samene der senere. Heller ikke i det som ble skrevet av og om de norske innvandrende som bosatte seg her, var områdets tidligere innvånere et tema. Dette er viktige og spennende perspektiver på norsk emigrasjon som har manglet helt, mener Teige.

Midtøsten da, nå og som bakteppe

I kapitlene om Midtøsten er også spennet stort: fra hoffet som kontaktsone i Det osmanske riket til konfliktene i de kurdiske grenselandene på 2000-tallet.

De store globale konfliktene i nyhetsbildet nå gjør kanskje dette området ekstra aktuelt?

– Historien gir oss aldri A4-svar, men man kan ikke skjønne det som skjer i Midtøsten nå, uten å se på historien. Eller Ukraina for den saks skyld. Partene bruker dessuten ofte historien som begrunnelse for mye av det de gjør. Man må se på sammenhengene tilbake i tid for å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt, avslutter Teige.