Rolf Werenskjold disputerer 10. mai

Avhandlingen har tittelen: That’s the Way it is? Medienes rolle i proteståret 1968. Avhandlingen reiser flere grunnleggende problemstillinger som drøfter 1968 som fenomen, medienes rolle i protestene og effektene av mediedekningen.

Førstelektor Rolf Werenskjold.

Avhandlingen utfordrer fire grunnleggende myter i forståelsen av protestene og mediene i 1968: For det første; forestillingen om 1968 som et rent student- og ungdomsopprør i den vestlige og industrialiserte verden. Studien dokumenterer at protestene forekom i alle deler av verden – i både demokratiske og totalitære stater. Protestene var i sin karakter komplekse og forskjellige, både nasjonalt og globalt, og omfattet mange andre saker enn protestene mot den amerikanske krigen i Vietnam. I Norge mobiliserte protestene mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968 langt flere demonstranter enn protestene mot Vietnam-krigen det samme året.

For det andre; den internasjonale forskningslitteraturen har hevdet at mediene i 1968 ga et entydig negativt bilde av protestene, og dermed bidro til å undergrave protestbevegelsens legitimitet i befolkning som helhet. I norsk sammenheng er det derfor et overraskende funn at Aftenposten hadde en bred og omfattende dekning av protestbølgen i 1968. Aftenposten var den av de norske mediene som kunne sammenlignes med de store internasjonale avisene The Times og The New York Times med hensyn til rapporteringen av de globale protestene i 1968. Det er også overraskende at Aftenposten hadde en langt mer positiv framstilling av protestene i avisens bruk av pressefoto enn både Arbeiderbladet og Dagbladet. Aftenposten var rett og slett ikke så konservativ som mytologien skal ha det til. På den andre siden var heller ikke Dagbladet så radikalt som mange vil tro. I Norge var det Arbeiderbladet som lignet mest på den tyske konservative Springer-pressen i sin latterliggjøring av maoistene.

For det tredje; denne avhandlingen stiller grunnleggende metodiske spørsmål ved Galtung og Ruges klassiske studie av ”Structure of Foreign News”. Avhandlingen dokumenterer at nyhetskriterienes betydning og relevans er avhengig av utvalg, sak, volum, format og organiseringen av det utenriksjournalistiske systemet.

For det fjerde; både i samtiden og i forskningslitteraturen har troen på forestillingene om medienes påvirkningskraft stått sterkt. Denne avhandlingen problematiserer en generell sammenheng mellom mediedekningen og spredningen av protestene i 1968.