Mediemiljøet får over en halv million til forskning

Paul Bjerke står sammen med Ellen Lexerød Hovlid bak et prosjekt som får 278.000 kroner i støtte fra RAM.

RAM deler hvert år ut midler til nye prosjekt innen medieforskning. Pengene for 2016 er fordelt og Høgskulen i Volda (HVO) har fått godt tilslag. Av 45 søkere fikk 13 forskningsprosjekt og fire mastergradsprosjekt innvilget sine søknader – hvor to av forskningsprosjektene drives av ansatte ved HVO.

Flinke til å tenke prosjekt

Professor Paul Bjerke og førsteamanuensis Ellen Lexerød Hovlid ved Avdeling for mediefag (AMF) har fått 278.000 kroner til prosjektet «En kritisk analyse av forholdet mellom presseetikk og jus». Mens førsteamanuensis ved Avdeling for kulturfag Ana Luisa Sánchez Laws er innvilget 250.000 kroner til prosjektet «Fra lyd til skjerm: En kvalitativ studie av NRK P3». I tillegg sitter Paul Bjerke i styret for Norsk Medieforskerlag som har fått 130.000 kroner til Norsk medietidsskrift, et forskningstidsskrift som kommer ut fire ganger i året.

– RAM-midlene er penger som skal komme mediebransjen til nytte. Når vi får så mye penger viser det at mediemiljøet ved Høgskulen i Volda er flinke til å tenke prosjekt som gagner bransjen. Det viser at de setter pris på arbeidet vårt, sier Pål Aam, dekan ved AMF.

Tillitsstempel

Laws` prosjekt vil blant annet se på hva bruken av digitale medier i dokumentarproduksjon fører med seg og på nye produksjonspraksiser i norsk dokumentarproduksjon på nett. Hun er med i en forskningsgruppe på tvers av AKF og AMF som arbeider med utvikling av nettdokumentar.

Bjerke og Hovlid vil undersøke om fremstillingen av at de presseetiske normene er strengere enn de juridiske stemmer.

– Det er to gode prosjekt. Støtten fra RAM er et tegn på at det stoler på oss som institusjon og miljø, og at vi blir sett på som seriøse. Det er et tillitsstempel til hele mediemiljøet ved høgskolen, meiner Aam, før han legger til: – I disse strukturtider er det fint å kunne vise fram at Høgskulen i Volda driver god forskning og at vi når opp i kampen om forskningsmidler.

Under kan du lese mer om de to prosjektene som har fått støtte.

Ana Luisa Sánchez Laws, «Fra lyd til skjerm: En kvalitativ studie av NRK P3»:

Dokumentaren har en historisk funksjon som kanal for kritiske røster, for undersøkende journalistikk og som et verktøy til å engasjere publikum i viktige saker. Nye digitale medier gir medieprodusenter muligheten til å revurdere estetiske og retoriske virkemidler. Nye konsepter som transmedia og cross-media hjelper å problematisere og revurdere dokumentarens funksjon. Bruk av digitale medier til dokumentarproduksjon danner nye former for deltakelse, fortellerformer og rammevilkår. Prosjektet har som mål å bidra til forskning på disse transformasjoner og på nye produksjonspraksiser i norsk dokumentarproduksjon på nett.

Utvikling av nettdokumentar som undervisnings- og forskningsfelt på HVO skjer gjennom et samarbeid mellom Avdeling for kulturfag og Avdeling for mediefag. Siden høsten 2015 har forskningsgruppa jobbet med eksterne og interne søknader til midler, og med et nylig lansert emne «Web Documentary», som kjøres for første gang våren 2016. Gruppen består av Ana Luisa Sánches Laws, Tormod Utne, Ivar John Erdal, Kjetil Vaage Øie, Dag Roland, Carl Jørgen Nesset og Pål Aam. De får i tillegg støtte fra flere ansatte fra Media, IKT og design og Journalistikk. Prosjektet har så langt fått støtte fra HVO gjennom Internasjonal Kontor og IT-Kontor (Pilotmidler), og fra Medietilsynet gjennom Rådet for Anvendt Medieforskning (RAM). Med omtrent en halv million kroner i støtte i 2016 til våre undervisnings- og forskningsaktiviteter på feltet nettdokumentar har vi sikret et veldig sterkt utgangspunkt til å plassere HVO i spissen av forskning og undervisning på dette feltet. Dette håper vi kommer til å være av stor nytte til våre studenter.

Paul Bjerke og Ellen Lexerød Hovlid, «En kritisk analyse av forholdet mellom presseetikk og jus»:

Det hevdes i flere fremstillinger at de presseetiske normene er strengere enn de juridiske. Siktemålet med dette prosjektet er å undersøke om det stemmer.

En slik undersøkelse er mulig å gjennomføre blant annet fordi det presseetiske regelverket håndheves av et organ (Pressens Faglige Utvalg) som – i likhet med domstolene – avgir kjennelser der redaksjoner felles eller frifinnes for «brudd på god presseskikk», dvs. brudd på presseetikken slik den framgår av Vær Varsom-plakaten og PFUs tidligere tolkinger av den. PFU har det siste tiåret nesten uten unntak begrunnet sine kjennelser med henvisning til en eller flere punket i VVP. Likhetstrekk med domstolsbehandling er altså til stede.

Prosjektet tar utgangspunkt i de lovregulerte begrensningene i ytringsfriheten som injurier, privatliv, retten til bilde, rettssikkerhet osv. og vil undersøke hvordan (liknende) saker er behandlet i rettssystemet og i Pressens Faglige Utvalg. Dokumentstudiet vil bli supplert med intervjuer med sentrale aktører.