Formidling av læreplanen til skolepraksis

Kari Elisabeth Bachmann ble tilsatt ved pedagogikkseksjonen, Avdeling for lærarutdanning i august i år, og har skrevet avhandlingen ”Læreplanens differens. Formidling av læreplanen til skolepraksis.”
Avhandlingen tar utgangspunkt i den direkte og indirekte betydningen av Reform 97 og læreplanen for læreres arbeid.

Den direkte og indirekte betydningen for læreren
- Den direkte betydningen av læreplanen er rolla den spiller for en lærer i planleggingsarbeid, forklarer Kari, som er cand.polit. med hovedfag i pedagogikk (1998) fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved NTNU.
- Så gis læreplanen en indirekte betydning for læreren når hun eller han deltar i tiltak som formilder målene, innholdet og prinsippene i læreplanen, som for eksempel lærebøker og andre tiltak for kompetanseheving og evalueringer.

Felles innhold med individuell praksis
Læreplanen fungerer slik at den kan tilpasses ulike skolers individuelle behov etter gitte prinsipper og innhold. Karis avhandling beskriver dette som en felles langsiktig utvikling som skal virke samlende for skolen og utdanningssystemet, samtidig det skal gir rom for skolene og lærerne sine ulike praksiser.

Læreplanens betydning og funksjon i ulike deler av utdanningssystemet
- I avhandlingen har jeg utviklet et begrepsapparat og noen analysemodeller for å beskrive læreplanens funksjon i ulike deler av utdanningssystemet, nærmere bestemt i skolepraksis og i utformingen av tiltak som skal formidle læreplanen til skolepraksis, det vil si i utviklingen av lærebøker, kompetanseutviklingstiltak og evalueringstiltak..
- Et sentralt fokus i avhandlingen er derfor betydningen av reformtiltak som formidler læreplanen til skolens praksis, ved å være utformet med bakgrunn i læreplanens mål, innhold og prinsipper. Et viktig perspektiv er at disse områdene i læreplanarbeidet, enten det er læreplanen som program, tiltakene som skal formidle læreplanen, eller skolens praksis, ikke utøver noen direkte styringsmulighet overfor hverandre. Avhandlingens analysemodell tar utgangspunkt i at hvert område konstruerer og forstår læreplanens mål og innhold på bakgrunn av det som er dette områdets oppgave og funksjon, forteller hun.

Noen sentrale resultat

- Et sentralt resultat er at spesielt skolenære tiltak, som skolebaserte evalueringsformer, bidrar til å aktualisere læreplanen og synliggjøre muligheter for å knytte praksis opp i mot dens mål og innhold.
- Et annet sentralt resultat er at lærerne ønsker seg en detaljert og innholdsrik læreplan, ikke som forpliktende, men som retningsgivende.
Lærerne ønsker med andre ord å forholde seg til anvisninger som grunnlag for deres profesjonelle valg, men da vel og merke anvisninger som gir valgmuligheter.
Samtidig viser læreboken seg å være mye brukt, både i planlegging og undervisning.
En avsluttende problemstilling en kan stille på bakgrunn av dette resultatet er derfor hvorvidt Kunnskapsløftets læreplaner (L2006), som vil gi lærerne færre anvisninger å forholde seg til, ikke vil øke den lokale friheten, slik de politiske intensjonene tilsier, men i stedet vil gi tradisjon og lærebøkene enda større betydning enn i dag.