Utdanning i tråd med samfunnsutviklinga
HVO fikk i år 2000 tildelt 1,5 mill. kroner fra departementet som et bidrag til informasjon, kommunikasjon og teknologi (IKT) satsinga ved lærerutdanninga. Disse pengene er øremerka det såkalla Plutoprosjektet. I tillegg har Avd. for lærerutdanning (ALU) fått flere pengetildelinger både til forskningsarbeid og andre tiltak som er nødvendig for å få integrert IKT.
Ved HVO er ALU delt i tre enheter: Allmennlærerutdanning, forskoleutdanning og Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag og for yrkesfag.
Flere spennende prosjekt ble lagt fram på møtet mellom partene.
I tråd med Lærerplanverket for den 10- årige grunnskolen er fokus satt på samarbeid, utvikling og kompetanseheving.
"Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som utgjør vesentlige deler av skolens brede læringsmiljø. Opplæringen skal formidle og forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og forene internasjonal orientering med nasjonal egenart."
- Det viktigeste for oss på dette møtet er å få presentert og samtidig vise den klare sammenhengen det er mellom de forskjellige prosjekta, sier dekanus Anne Øie.
FRA UNDERVISNING TIL LÆRING
Dette prosjektet konsentrerer seg om fundamentet for IKT- satsinga ved HVO: Kompetanseheving i informasjonsteknologi for ansatte og studenter.
- En undersøkelse viser at det er store forskjeller både på person- og seksjonsnivå, sier prosjektleder Terje Hansen. Derfor vil både studenter og ansatte få opplæring i data slik at alle får det samme kompetansegrunnlaget. Dette skal gjennomføres ved at de ansatte i hovedsak vil få individuell opplæring med bakgrunn i hva undersøkinga viste om den enkelte. De enkelte fagmiljøa må også forsøke å identifisere fagområder der IKT faller naturlig og kan skape et bedre læringsmiljø, forteller Hansen. Kunnskaputvikling med andre fagmiljø vil her være sentralt. Studentene vil få et innføringskurs i data i første semester av lærerutdanninga. IKT- studenter ved HVO vil mellom andre stå for opplæringa. IKT skal i første rekke brukes for å gjøre studentene mer aktive i og utenfor klasserommet. Internett vil her være den naturlige arenaen. Et overordna mål vil være å legge til rette for en digital arbeidsflyt mellom studenter og lærere.
Spisskompetanse i seksjonene
- Ansatte som underviser i IKT er å regne som spisskompetanse for hele avdelinga, og de vil alle i større eller mindre grad fungere som rettledere. På denne måten vil disse personene få et særlig ansvar for å hjelpe kollegaer i IKT- spørsmål. Dette vil også inkludere en formell posisjon som ansvarlig for seksjonene sine informasjonssider på nettet, sier Terje Hansen.
Etter- og videreutdanning
HVO har en uttalt strategi om at alle enheter i fjerde studieår av allmennlærerutdanninga skal ha et nettbasert element. Som grunnlag for arbeidet med å legge studium på nett, har det blitt utviklet et erfaringsgrunnlag over flere år, mellom anna gjennom IT studiet for lærere i samarbeid med AV- senteret AS i Volda.
-Dette er en modell som har gjort dette studiet til det med flest studenter i landet, fortsetter Terje Hansen. For å legge til rette for mer fleksible læringsformer vil vi arbeide for å koble det fjerde studieåret med tilbud om nettbaserte moduler. Videre vil vi tilby stadig flere opplegg for etterutdanning ved bruk av IKT som kanal. De fleste av skolen sine kurs skal på sikt ha nettbaserte element. Dette går inn i strategien for å styre studentene inn i IKT- baserte arbeidvaner, avslutter en engasjert prosjektleder.
PROSJEKT: INNOVASJON; ORGANISASJON OG TEKNOLOGI.
Pilotprosjektet
Mandat for Pilot- prosjektet ligger hos Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet. Forsknigs og kompetansenettverk for IT i utdanning ( ITU) ved Universitetet i Oslo ,har sentralt prosjektlederansvar. Det er per i dag oppretta Pilotprosjekt i sju fylker.
Pilot Møre og Romsdal
Forskergruppa som utgjør fire personer fra Avd. for lærerutdanning ved HVO,har et nært samarbeid med Statens Utdanningskontor i Møre og Romsdal. Prosjektet er retta mot skoleverket og utvalgte skoler på alle klassetrinn og fra hele fylket, deltar i prosjektet.
- Det overordna målet for prosjektet er å få deltakende skoler til å ta i bruk de pedagogiske og organisatoriske mulighetene som bruk av IKT åpner for, forteller prosjektleder Dalhaug Berg. Videre er det viktig å utvikle og spre kunnskapen om dette. Hovedmåla er å få aktivt lærende elever i en lærende organisasjon der IKT er et gjennomgående verktøy, og samtidig utvikle samfunnsaktive og nyskapende skoler i et distriktsperspektiv der IKT er sentral for tilrettelegging av nye arbeidsmåter og kommunikasjon, sier Dalhaug Berg.
Les mer om Pilotprosjektet: http://pilot.ls.no
PLUTO
Prosjekt LærerUtdanning med Teknologisk- pedagogisk Omstilling (PLUTO) er ITU sin tre- årige satsing på lærerutdanning. Det tidligere Lut- programmet er nå integrert som en del av PLUTO. Det finnes per i dag PLUTO prosjekter ved fem høgskoler og tre universiteter.
Navnet på prosjektet ved HVO er:
IKT i lærerutdanninga.
Fokus er satt på å skape nye modeller for lærerutdanning. Prosjektet realiseres gjennom tre delprosjekter innenfor fagområda: Matematikk, naturfag/ natur- og miljøfag og fremmedspråk (engelsk). Faga utgjør en helhet gjennom forpliktende tilknytning, sammenbinding og samarbeid omkring prosjektetets overordnede målsettinger.
Prosjektgruppa utgjør fire personer som representerer hvert av de samarbeidende fagmiljøa :
Pedagogikk : Roy- Asle Andreassen
Naturfag : Anne Brekken
Matematikk : Frode Opsvik
Engelsk : Kjetil Myskja
Andreassen er prosjektleder. Han forteller mellom anna at hovedmålet med prosjektet er at IKT- satsinga ved HVO skal effektiviseres gjennom samarbeid.
- Vi må få til en utvikling som gjør at studentene her får en studie som samsvarer med praksis i skolen, sier Andreassen. Dersom vi fortsetter opplæring i den gamle akademiske tradisjonen, vil dette også være den måten studentene anvender i sitt framtidige yrke. Dagens situasjon er at elevene faktisk kan mer enn lærerene når det gjelder læring gjennom bruk av data. Vi kan ikke sakte mer akterut i forhold til dem, og det er derfor på høy tid at dette blir satt på dagsorden.
- For å følge utviklingen er det også nødvendig å tilrettelegge, tilpasse og utvikle faga. Prosjektet er et bidrag i dette arbeidet, sier Andreassen. I matematikken kan for eksempel en visualisering av geometriske formler gjøre sitt til å bedre forståelsen av et fag som mange har problemer med. Læring handler om samspill, samarbeid og kommunikasjon. IKT gir en ny mulighet i dette læringssamspillet. I denne sammenheng er det viktig å presisere at ikke alt skal inn på nettet. En gjennomgang av hvert enkelt kurs/fag med sikte på en faglig, didaktisk og pedagogisk vurdering er nødvendig. Det handler om å utvikle nye læringsformer der IKT er en naturlig del i læringsprossesen.
HVO I SAMARBEID MED LOKAL UNGDOMSSKOLE
Sissel Midtlid fra Kunst og Handverkseksjonen og Roar Stokken fra IT- studiet ved HVO har siden i fjor høst vært samarbeidspartnere med Kirsti Øye Driveklepp fra Ørsta ungdomsskule. Prosjektet har skaffa verdifulle erfaringer knyttet opp mot praksisfeltet og til lærer/studentarbeid på tvers av miljøa.
- Det hele startet med at IT studentene i sin praksisperiode lærte opp studenter fra Kunst og Handverkseksjonen ved HVO og lærerne i Kunst og Handverk ved Ørsta ungdomsskule i bruk av bilderedigeringsprogram, forteller Sissel Midtlid. Deretter gikk studentene sammen om å lære opp elevene på tiende klassetrinn ved Ørsta ungdomsskole i de samme dataprogrammene.
-I neste fase tok kunst og handverkstudentene over styringa og satte temaet : "Samtidskunst innenfor Kunst og Handverk" på dagsorden, sier S.Midtlid. En av oppgavene var å lage et individuelt cd- cover. Fokus ble satt på farge og komposisjon. Elevene som taklet data best og ble først ferdig med oppgava, gikk naturlig inn i en hjelpelærerfunksjon. Bruk av IKT gir nye muligheter til å lykkes innen kunst og handtverkfaget.
- Vi fikk mange positive tilbakemeldinger både fra elevene og lærerstudentene. Etter å ha evaluert prosjektet, ser vi likevel at en del må forandres og/eller utvikles videre, sier prosjektleder Kirsti Øye Driveklepp. Dette er absolutt noe å bygge videre på og i tråd med hva som står i læreplanen om Kunst og Handverk i grunnskolen: "….at elevene utvikler sin evne til visuell kommunikasjon gjennom praktisk arbeid med ideutvikling, problemløsing og symbolbehandling. Elevene skal utvikle ferdigheter, skaperglede, observasjonsevne og estetisk sans gjennom praktisk skapende arbeid".
- I dette skoleåret var det bare tiendeklassingene som fikk denne opplæringa, sier Øye Driveklepp. Framover vil vi arbeide for å få integrert tilbudet slik at det kan gjelde for alle klassetrinn ved Ørsta ungdomsskole.
FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID I FORBINDELSE MED IKT SATSINGA
Norsk Nettskole.
Evaluering av opplæringsprosjektet " Fjernundervisning av grunnskoleelever ".1999-2000. Av Johannes Holstad, Eivind Indresøvde og Birger Løvlie. Alle er ansatt ved Avd. for lærerutdanninga ved HVO.
Pilot- prosjektet
Forskergruppa: Grete Dalhaug Berg, Rune Krumsvik, Bjørn Tafjord og Jostein Nordvik er alle ansatt ved HVO- Avd. for lærerutdanning. Forskergruppa mottar kr.250000 fra ITU per år i tre år. Dette prosjektet gir forskerne og deres fagmiljø viktig kompetanse i forbindelse med aksjonsforskning.