Tyvstarter på masteroppgaven med forskningsjobb
– Skulle jeg hentet inn alle data til masteroppgaven på egenhånd hadde jeg nok utsatt det det nesten til siste frist, sier Selheim med en litt spøkefull mine.
Det trenger i hvert fall ikke mastestudenten ved Kulturmøte å grue seg til nå. For han er blitt en del av et større forskningsprosjekt som har fått navnet «Ora et labora», med undertittelen katolske arbeidsinnvandrere på Sunnmøre. Målet er å finne ut om den katolske kriken har noen effekt på polske arbeidinnvandreres samfunnsdeltagelse på Sunnmøre. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Volda og Møreforsking, hvor sistnevnte er involvert med tre forskere og fra høyskolen er professor i religion, livssyn og kirkefag Anders Aschim med. I tillegg til Vegard er det også en annen mastergradsstudent en del av prosjektet.
NYTTIG ERFARING
Selheim skal ikke begynne å jobbe med masteroppgaven sin før til høsten, men gjennom forskningsprosjektet fikk han indirekte begynne på den ett år tidligere – høsten 2014.
– Vegard er ansatt i en engasjementsstilling ved høyskolen og får et honorar for det. Det er vinn-vinn-situasjon for oss som driver med forskningsprosjektet, og for Vegard. Han jobber med ting vi ikke rekker over i en travel forskerhverdag, samtidig får han nyttig erfaring, sier Aschim som er Selheims veileder i masteroppgaven.
VELDIG SPENNENDE
I likhet med de andre som jobber med prosjektet om katolske arbeidsinnvandrere på Sunnmøre, har Selheims jobb vært å hente inn data.
– Jeg føler at de andre i prosjektet er på et litt annet nivå enn meg og jeg lærer mye av dem. Jeg er en del av et større prosjekt enn det mange andre masterstudenter er, og det er veldig spennende. I tillegg kan jeg bruke de dataene jeg henter inn nå i min oppgave, samtidig som jeg kan bruke de dataene som ellers blir hentet inn i prosjektet.
KASTET UT I DET
I masteroppgaven sin skal Selheim finne ut av om det skapes relasjoner mellom de ulike nasjonalitetene av katolske innvandrere på Sunnmøre. Planen er da å sammenligne de katolske grupperingene i Volda, Ulsteinvik og Gursken med dem som oppsøker hovedkirken i Ålesund.
Til nå har han vært i de tre menighetene på Søre Sunnmøre og observert hvordan de ulike nasjonalitetene forholder seg til hverandre.
– Jeg har ingen erfaring med den katolske kirka fra før, så det er veldig spennende. Messene har vært en ny opplevelse for meg, og etter de er ferdig er det som regel kirkekaffe og da er det lett å komme i kontakt med mennesker, forteller Selheim som røper noen av observasjonene sine:
– Etter den siste messa i Volda var det god kommunikasjon mellom afrikanere og filippinere. Mens enslige menn fra Polen, som det er mange av, gjerne danner egne grupper.
SER PARALLELLER
Miljøet rundt Kulturmøte-studiet har også andre prosjekter på gang hvor det finnes aktuelle temaer for masteroppgaver. Flere av historikerne ved høyskolen arbeider med norsk emigrasjon til USA på 1800- og 1900-tallet. Aschim ser likheter mellom det prosjektet og det Selheim er en del av.
Professor Anders Aschim (t.v.) er Vegard Selheims veileder.
– Vi oppdager flere paralleller. Det går på stressituasjonen som oppstår når mennesker skal etablere seg i et nytt land og forholde seg til en ny kultur. Da er det både psykiske mekanismer hos det enkelte menneske og religiøs tolkning av et fellesskap, sier Aschim.
Han forteller om grunnen til at de har startet opp prosjektene.
– Religion er forsket mindre på i forhold til andre fagområder når det kommer til emigrasjon. Spørsmålet er om religion kan være en ressurs eller en hindring når folk kommer til et nytt land. Tidligere har det vært forsket på det i større byer i Norge, men ikke i mindre kommuner. Jeg tror mindre lokalsamfunn kan ha en fordel når det kommer til integrering av arbeidsinnvandrere. Det er mer oversiktlig enn i en stor by og vanskelig å danne gettoer, sier Aschim som kan være sikrere i sin tale når prosjektet er ferdig i løpet av 2016.
MER PÅ GANG
Men én ting kan student Selheim slå fast allerede nå.
– Polakkene er «hardcore» katolikker. De opprettholder plikten til å gå i kirka hver søndag. Det virker som det spiller en betydelig rolle i hverdagslivet deres.
Om ett år er han ferdig med masteroppgaven sin og da vet han helt sikkert enda mer. Aschim er glad for å ha han med på laget.
– Det er ikke første gang en masterstudent får være med å jobbe på et slikt prosjekt. Høyskolen er i gang med å satse mer på det og det er positivt.