Å sitte i ro i skogen kan være like bra for helsa som å løpe opp en fjelltopp

– Friluftsliv handler ikke bare om aktiviteter, sier forsker.

– Treningsturer med mål om å løpe så og så fort, ta seg ordentlig ut med tre runder i lysløypa på ski eller klatre en tøff rute i en fjellvegg blir ofte fremstilt som veien til å få «luftet hodet» og lette sinnet. Det kan sikkert stemme i noen tilfeller. Men det er langt ifra den eneste, og muligens heller ikke den beste måten du i naturen kan påvirke din mentale helse og være med på å gi deg selv et bedre liv, sier Helga Synnevåg Løvoll.

Hun er førsteamanuensis i friluftsliv ved Høgskulen i Volda og har forsket mye på positive følelser, opplevelser og motivasjon knyttet til friluftsliv. Løvoll er også opptatt av estetikken, alt det vakre en har rundt seg i naturen. I de senere år har hun vært vitne til at aktiviteten blant nordmenn ute i friluft har endret seg en del.

– Det å bruke tid i naturen uten at det nødvendigvis skal skje så mye hele tiden blir det stadig mindre av, mens det er motsatt med det med trening og pushing av fysiske grenser. Det er mange som tenker at alt skal skje så fort, også når en er ute i naturen.

Kan trenes opp

Å oppleve noe i naturen i rolig tempo kan være like så godt for din mentale helse og bedre for din personlige vekst enn om fokuset ditt er på trening og aktivitet når du er ute.

– Det er viktig at en ikke overser noe av det viktigste i møtet med naturen. En må være til stede i seg selv for å ta innover seg stedet hvor man er. Det viser seg at estetiske opplevelser i naturen er kjempeviktig for vår mentale helse. Å oppleve noe vakkert i naturen, som en solnedgang, bølgeskvulp på stranda eller å sitte rundt et bål, henger sammen med hvor tilfredse vi er i livene våre, forteller Løvoll.

– Hva skjer med dem som ikke får slike opplevelser?

– Kontakt med naturen reduserer stress. Hvis vi ikke evner å verdsette en solnedgang for eksempel, så går en glipp av å fylle opp kroppen med positive opplevelser, som igjen er bra for tilfredsheten en har med livet sitt. Ikke alle evner å sette pris på slike opplevelser, men det kan trenes opp. Å bli presentert for fine naturopplevelser tidlig i livet som barn er en fin ting, om det skjer på barnas premisser, men det er aldri for sent å lære å sette pris på naturen.

Mer tilfreds

Løvoll deler de estetiske opplevelse i naturen inn i to ulike dimensjoner – begge er med på å gjøre livene våre bedre, men på ulike måter. 

Den første dimensjonen handler om livstilfredshet og lære seg å ta til seg og nyte øyeblikkene, som tidligere med en solnedgang, fin kveld rundt et bål eller se og høre bølgene slå innover en strand.

– Da snakker vi om det tradisjonelt vakre i naturen, som er med på å gjøre oss mer tilfreds i hverdagen.

Positivt å føle seg liten

I tillegg til mer generell tilfredshet i livene våre, er den andre dimensjonen kanskje enda viktigere ut ifra en mer kompleks tilnærming til å forstå hvordan vi har det. Denne dimensjonen fanger opp muligheten for personlig vekst. Løvoll kaller dette den sublime dimensjonen, som vil si at den type opplevelser i naturen rører enda dypere i oss når vi søker svar på store spørsmål i livet og utforsker vår relasjon til naturen. 

Slike opplevelser er ofte knyttet til undring når en er ute på tur, og det trenger ikke handle om det som er behagelig eller vakkert.

– Det kan være følelsen av naturens kraft, som for eksempel å få sterk vind mot seg på skitur, føle seg liten og til og med litt redd. Men denne typen av opplevelser kan også være å oppdage magi i naturen, undre seg over naturfenomen, det kan være at en lar seg fascinere av en istappformasjon, et skjevt tre eller en dyrelyd, forteller Løvoll.

Tøft, men godt

En del av dette har Volda-forskeren funnet ut gjennom undersøkelser blant studenter på femdagers overnattingstur, der de hver kveld i soveposen fylte ut spørreskjema og skrev noen linjer om dagens opplevelser.

– Hvis man også i dårlig vær klarer å holde seg varm og tørr på tur, viser det seg at slike opplevelser er assosiert med god mental helse.

Løvoll viser til det studentene har beskrevet som den sterkeste emosjonelle opplevelsen i natur handler om det å føle seg hjemme. Å føle seg hjemme, målt som ett aspekt i den estetiske opplevelsen, knyttes til både personlig vekst og livstilfredshet. I tillegg er dette en følelse som er særlig viktig i en prosess med å starte en etisk bevisstgjøring. Hvis vi ønsker styrkende opplevelser i natur, kan en tilnærming være nettopp å utforske hva det innebærer å føle seg hjemme.

– Analyser av studentenes beskrivelser av å føle seg hjemme knyttes til spesielle øyeblikk med fokus på sanseopplevelser, selvrefleksjon når en er alene i naturen, undring, detaljer ved det vakre i naturen eller situasjoner som fokuserer positive følelser. 

Disse eksemplene mener Løvoll er med på å begrunne at man ikke trenger å sette personlig rekord opp et fjell eller ro lenger enn venninna for å ha et stort personlig utbytte av å være i naturen.

– Friluftsliv handler ikke bare om aktiviteter – å bruke tid på det enkle møtet mellom mennesket og naturen er nok til at vi kan få det bedre og utvikle oss.

 

Kilder:

Løvoll, H.S. (2020): Experiential Learning in the Outdoors: The Norwegian Tradition. In Jim Parry & Pete Allison (eds): Experiential Learning and Outdoor Recreation. London and New York: Routledge 

Graves, M., Løvoll, H.S. & Sæther, K.-W. (2020): Friluftsliv: Aesthetic and psychological experience of wilderness adventure. In M. Fuller, D. Evers, A. Runehov, B. Souchard, and K.-W. Sæther (Eds.), Issues in Science and Theology: Nature and beyond. Springer. pp 207-220. doi:10.1007/978-3-030-31182-7. 

Løvoll, H. S., Sæther, K.-W., & Graves, M. (2020). Feeling at Home in the Wilderness: Environmental Conditions, Well-Being & Aesthetic Experience. Frontiers in Psychology. doi:10.3389/fpsyg.2020.0040