Rapport om Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur
«Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet» er skrevet av en forskergruppe ved Høgskulen i Volda med Paul Bjerke, Lars J. Halvorsen og Anemari Neple som redaktører og hovedforfattere. Boka er sluttresultatet av et oppdrag fra Norsk kulturråd om å utrede og vurdere Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur.
Innkjøpsordningen for litteratur ble etablert i 1965 og har siden vært en av bærebjelkene i den norske litteraturpolitikken. Kulturrådet kjøper inn bøker og distribuerer dem til bibliotekene. Slik blir forfatterøkonomien styrket, forlagene får en mulighet å arbeide langsiktig med forfatterskap, og ikke minst får lesere over hele landet tilgang til et bredt spekter av nye norske bokutgivelser.
Det finnes i dag fem innkjøpsordninger for litteratur. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er automatisk. Det vil si at alle utgivelser som holder et visst minstemål av kvalitet, blir kjøpt inn. I tillegg finnes det selektive innkjøpsordninger for ny norsk sakprosa, ny norsk sakprosa for barn og unge, tegneserier og oversatt litteratur. Her er det budsjettene som bestemmer hvor mange titler som kan bli innkjøpt hvert år.
Et forhold utredningen ser på er hvordan den automatiske innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur har havnet under press de siste årene. Antall påmeldinger har økt, og budsjettrammene har blitt sprengt. Forskerne bak boka mener at ordningen i seg selv er vel verdt å ta vare på.
– Kulturrådets tilskuddordninger har avgjørende betydning for at norsk litteratur blir skapt, utgitt, distribuert og lest. Innkjøpsordningene har fremdeles stor legitimitet og oppslutning i litteraturfeltet. Forvaltningen av innkjøpsordningene er dessuten svært kostnadseffektiv, sier Paul Bjerke.
– En viktig fordel med at alle innkjøpsordningene for norsk litteratur gjøres automatiske er at bøkene vil kunne komme raskere ut i bibliotekene. Mange sakprosabøker er dagsaktuelle. Slik systemet er i dag, tar det alt for lang tid før de såkalte kulturfondsbøkene når leserne. Raskere prosesser vil gjøre det lettere for bibliotekene å utføre sitt samfunnsoppdrag. Selv om det vil koste å gjøre flere av innkjøpsordningene automatiske, vil det kunne lønne seg hvis man ser helhetlig på kulturpolitikken, sier Lars J. Halvorsen.
– Vi ser det er behov for noen endringer i ordningene, og er glade for å ha fått et så godt utgangspunkt for videre debatt. Dette er en diskusjon som bør engasjere alle som er opptatt av litteratur i Norge, sier rådsmedlem Anne Oterholm.
Forfatterne
Lars Julius Halvorsen (f. 1975) er sosiolog med utdannelse fra Universitetet i Bergen. Siden 2015 har Halvorsen vært ansatt ved Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag, der han underviser i ommunikasjon og ledelse, forskningsmetode og medieøkonomi. De siste årene har Halvorsen vært medredaktør for bøkene Kulturtidsskriftene og Digital samhandling og ellers publisert artikler og kapitler om medieøkonomi, småskala næringsvirksomhet og religion og migrasjon.
Anemari Neple (f. 1980) er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, Institutt for språk og litteratur. Neple har doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, hvor hun også har studert filosofisk estetikk og barokkmusikk. Hun har gitt ut monografien En annen verden. Ro og refleksjon i Tor Ulvens forfatterskap (2018) og ellers publisert en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrift. Neple har også vært medredaktør av antologien Hva er arbeiderlitteratur? Begrepsbruk, kartlegging og forskningstradisjon (2017) sammen med Christine Hamm og Ingrid Nestås Mathisen.
Paul Bjerke (f. 1952) er professor ved Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag, der han blant annet er programansvarlig for masterstudiet i Media Practices. Bjerke er mag.art. i sosiologi og ph.d. i medievitenskap. Han har vært journalist og redaktør i Klassekampen og har utgitt en rekke bøker, blant annet om journalistikk og om fagforeningers historie. De siste årene har han skrevet om kulturtidsskriftene og Oslo Sporveiers Arbeiderforening samt utgitt boka Journalistikk, profesjon og endring (2019) sammen med Birgit Røe Mathisen og Birgitte Kjos Fonn.
Janne Bjørgan (f. 1987) er medieviter og litteratursosiolog utdannet ved Universitetet i Bergen. I masteroppgaven Strukturendringer i den litterære offentligheten undersøkte hun studenters og elevers lesevaner og bruk av litterære arenaer. Bjørgan har vært engasjert av Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag, for å bidra til denne boka. Hun har vært vitenskapelig assistent ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, der hun blant annet var medforfatter av Reuters Institute Digital News Report 2019 og 2020.
Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er utdannet idéhistoriker ved Universitetet i Oslo. Gundersen er forfatter av fire dokumentarbøker for allmennmarkedet. I perioden 2010–2020 var han ansatt som høyskolelektor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag, der han blant annet har bidratt til denne boka og boka Kulturtidsskriftene. Gundersen er i dag samfunnsredaktør i Morgenbladet.
Irene Hillestad (f. 1973) er medieviter med hovedfag fra Universitetet i Bergen. Hillestad har arbeidet med strategisk kommunikasjon og undervisning. Siden 2018 har hun vært ansatt ved Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag, der hun blant annet underviser i semiotikk, visuell retorikk og bilde- og filmanalyse og forsker innenfor samme temaområder.
Bente Gunn Lien (f. 1966) har hovedfag i tysk litteratur fra Universitetet i Trondheim. Lien har vært ansatt ved Høgskulen i Volda siden 2000. Hun har blant annet arbeidet med forskningsformidling og vært leder for høyskolebiblioteket, der hun nå jobber i en rådgiverstilling.
Synnøve Lindtner (f. 1974) er medie- og kulturviter med doktorgrad frå Universitetet i Bergen. Siden 2014 har hun vært ansatt som underviser og forsker ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Lindtner har vært engasjert av Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag, for å bidra til denne boka. Hun har publisert bøker, kapitler og artikler innenfor temaene offentlighet, kjønn, feminisme, populærkultur og fanstudier. Hennes forskningsinteresser er særlig knyttet til bruken av online medier for debatt, underholdning og identitetsdannelse, og for tiden forsker hun på kjønnsidentitet i gamingkulturen, samt hvordan folk forhandler med medierte fremstillinger av klimakrisen.