I dette studiet utvikler du din analytiske, kritiske, praktiske og juridiske kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillingar i møte med barn og unge og deira familiar.
Masterutdanninga er orientert mot, og relavant for, arbeid i ulike deler av barnevernsfeltet, og kvalifiserer til stillingar i kommunalt og statleg barnevern, der det frå 2031 er krav om masterutdanning til visse funksjonar/oppgåver.
Studentane skal få inngåande kompetanse om barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar, medrekna tilhøve i samfunnet som har særleg betydning for velferd og kvardagsliv. Det er ein viktig del av studiet å gi studentane analytisk, kritisk, praktisk og juridisk kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillingar i møte med barn og unge og deira familiar.
Innblikk i studiekvardagen
Frå hausten 2023 tilbyr Høgskulen i Volda ei ny tverrfagleg masterutdanning i barnevernsarbeid. Fagmiljøet er svært glade for å kunne bidra i arbeidet med å heve kompetansen blant tilsette i barnevernet.
Studentane skal gjennomføre fire veker (20 dagar) samanhengande praksis. Praksisen er ein del av emnet Innovasjon, fagutvikling og tverrfagleg arbeid. Studenten kan gjennomføre praksis på sin eigen arbeidsplass eller ved ein av praksisstadene Høgskulen i Volda har samarbeidsavtale med.
Dei obligatoriske emna er:
Perspektiv på barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar, 15 STP
Barnevernsarbeid, 15 STP
Innovasjon, fagutvikling og tverrprofesjonelt samarbeid, 15 STP
Forskingsmetode og vitskapsteori, 15 STP
Masteroppgåve 30 STP
Arbeidet med masteroppgåva er sentralt i studiet. Å skrive masteroppgåve føreset at studentane kan arbeide sjølvstendig med ei oppgåve over tid. Før arbeidet med masteroppgåva skal studenten og rettleiaren skrive under på ein rettleiingsavtale. Avtalen følgjer studenten.
Valemne ved Høgskulen i Volda er:
Juss i barnevernsfagleg arbeid -15 STP (vår 1. studieår)
Tiltak mot rusproblem - 15 STP (vår 1. studieår eller vår 3. studieår)
Rus som kulturelt og sosialt fenomen - 15 STP (haust 4. studieår)
Fullført bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleiar eller barnevernspedagog
Søkarar med anna helsefagleg, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitskapleg utdanning, og minimum eitt års relevant yrkeserfaring frå arbeid med barn unge og familiar i utsette livssituasjonar kan få særskilt vurdering.
Det er krav om minst karakteren C i snitt frå bachelorgraden
Utdanninga har krav om politiattest.
Praksis og utveksling i utlandet
Studentar kan etter søknad få godkjent relevante (15 stp) valemne gjennomført ved universitet eller høgskular i utlandet som Høgskulen i Volda (HVO) har samarbeidsavtale med. Etter søknad er det også mogleg å få godkjent emne frå andre utdanningsinstitusjonar.
Studentar kan skrive masteroppgåve ved samarbeidsinstitusjon i utlandet, der tematikken gjer dette aktuelt.
Ta kontakt med studiekoordinator for meir informasjon om utveksling.
Undervisningsmåtar og vurderingsordningar
Masterutdanninga er eit deltidsstudium som går over fire studieår. Det er tre samlingar kvart semester, og studentane tek normalt 15 studiepoeng i semesteret.
Utdanninga er samlingsbasert og inneheld varierte undervisningsmåtar, der det vert veksla mellom tradisjonell førelesning, seminar og arbeid i grupper. I gruppearbeida skal studentane reflektere kritisk og drøfte praksisrelevante kasus og eigne erfaringar frå praksis i lys av ulike teoriar og tverrfaglege perspektiv. Samanhengen mellom teoretiske perspektiv og utøving av barnevernarbeid er sentralt. Det vert lagt opp til studentaktivitet både på og mellom samlingane.
Samlingane er ved Høgskulen i Volda. Mellom samlingane vil samarbeidet mellom lærar og studentar skje på digitale plattformer.
I tilknyting til masteroppgåva kan studentane delta i forskingsgrupper som arbeider med forskingsprosjektet relatert til barnevernfeltet.
Aktuelle yrke og vidare studium
Masterutdanninga er orientert mot, og relevant for, arbeid i ulike deler av barnevernsfeltet, og kvalifiserer til stillingar i kommunalt og statleg barnevern, der det frå 2031 er krav om masterutdanning til visse funksjonar / oppgåver.
Utdanninga kvalifiserer elles til arbeid i ulike kompetansemiljø, forskings- og utdanningsinstitusjonar, og gir grunnlag for opptak til ph.d. program.
Tidspunkt for oppmøte og samlingar
VÅR 2025
Emnet BVA303 - Innovasjon, fagutvikling og tverrfagleg samarbeid er organisert med 2 samlingsveker. Tysdag, onsdag og torsdag er undervisningsdagar med fysisk oppmøte. Måndag og fredag er studiedagar, der studentane får digitale opplegg i Canvas. Mellom dei to samlingane skal studentane gjennomføre 20 dagar med praksisstudium.
Fyrste undervisningsdag med fysisk oppmøte er tysdag 14. januar 2025. Samlinga startar kl 09:15, rom kjem.
Emnet BVA307 - Juss i barnevernsfagleg arbeid er organisert med 3 samlingsveker. Tysdag, onsdag og torsdag er undervisningsdagar med fysisk oppmøte, unnateke tredje samling der fysisk oppmøte er mandag til onsdag.
Fyrste undervisningsdag med fysisk oppmøte er tysdag 18 februar 2025. Samlinga startar kl 09:15,påKaarstad 208
Emnet BVA301 - Perspektiv på barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar er organisert med 3 samlingsveker. Tysdag, onsdag og torsdag er undervisningsdagar med fysisk oppmøte. Måndag og fredag er studiedagar, der studentane får digitale opplegg i Canvas.
Fyrste undervisningsdag med fysisk oppmøte er tysdag 20. august 2024. Samlinga startar kl 09:15 på SA227 (Sivert Aarflot-huset).
Emnet BVA302 - Barnevernsarbeid er organisert med 3 samlingsveker. Tysdag, onsdag og torsdag er undervisningsdagar med fysisk oppmøte. Måndag og fredag er studiedagar, der studentane får digitale opplegg i Canvas.
Fyrste undervisningsdag med fysisk oppmøte er tysdag 3. september 2024. Samlinga startar kl 09:15 på BK157 (Berte Kanutte-huset).
Treårig bachelorutdanning med yrkestittel sosionom, vernepleiar eller barnevernspedagog. Søkjarar med anna helsefagleg, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitskapleg utdanning (på bachelornivå), med minimum eitt års relevant yrkeserfaring frå arbeid med barn unge og familiar i utsette livssituasjonar kan også vurderast. Det er krav om minst karakteren C i snitt frå bachelorgraden.
Utdanninga skal gi læringsutbytte i tråd med krav på kompetanseområda:
Perspektiv på barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
Barnevernsarbeid med barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
Innovasjon og fagutvikling i møte med barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
Utdanninga skal utdanne studentar som har inngåande kompetanse om barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar, medrekna kva forhold i samfunnet som særleg har betydning for barn, unge og familiars velferd og kvardagsdagsliv. Utdanninga tek sikte på å utvikle studentane sin analytiske, kritiske, praktiske og juridiske kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillingar i møte med barn og unge og deira familiar. Studentane skal vidare vere i stand til å kunne reflektere kritisk over eigen praksis, samt vurdere samanheng mellom samfunnsmandat, politiske diskursar, forsking og relevant rettspraksis.Studentane skal få inngåande kunnskap om det vitskapsteoretiske grunnlaget for kritisk refleksjon, og utvikle ferdigheiter i å bruke kritisk refleksjon som tilnærming i eigen praksis og i kompetanseutvikling på eigen arbeidsplass.Studentane skal kunne igangsette og lede fagutviklingsprosjekt og utvikle relevante problemstillingar, samt kunne designe og gjennomføre forsking.
Studiet skal kvalifisere for nasjonal deleksamen i juss for masterprogramma i barnevern og barnevernsarbeid, og i tillegg gi juridisk kompetanse ut over det. Vektlegginga av juridisk kompetanse heng i hop med krav til sakshandsaming og krav til grunngjeving av avgjersler.
Utdanninga skal sikre kompetanse som dannar grunnlaget for at samiske barn og minoritetsbarn sine rettar til eige språk, kultur, etnisitet og religion blir ivaretatt i vurderingar av barnets beste og i barnevernets arbeid, jf. nasjonalt og internasjonalt regelverk. Utdanninga tek utgangspunkt i at menneskerettane er grunnleggande sentrale i barnevernet.
Masterutdanninga er orientert mot, og relevant for, arbeid i ulike deler av barnevernsfeltet, og kvalifiserer til stillingar i kommunalt og statleg barnevern, der det frå 2031 er krav om masterutdanning til visse funksjonar / oppgåver. Kompetansen som utdanninga gir er også relevant for arbeid på andre arenaer som arbeider med barn og unge og familiar i utsette livssituasjonar. Master i barnevernsarbeid kvalifiserer elles til arbeid i ulike kompetansemiljø, forskings- og utdanningsinstitusjonar. Studentar som tek utdanninga – og oppnår ein viss karakter - vil kunne søke opptak i ph.d.- program.
Læringsutbytte
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Kunnskapar
Kandidaten
har avansert kunnskap om ulike perspektiv på barn og unges utvikling
har avansert kunnskap om teoriar og perspektiv på betydninga av mangfald, kulturelle forskjellar og sosial ulikskap hos barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar.
har avansert kunnskap som dannar grunnlaget for at samiske barn og minoritetsbarn sine rettar til eige språk, kultur, etnisitet og religion blir ivaretatt i vurderingar av barnets beste og i barnevernets arbeid
har avansert kunnskap om kravet til fagleg kvalitet og forsvarlegheit i utrednings- og tiltaksarbeid, og i avgjerdsprosessar i barnevern
har avansert kunnskap om barns rett til informasjon, medverknad og medbestemming i barnevernsarbeid
har inngåande kunnskap om barnevernet sine diskursar i eit historisk og samtidsmessig perspektiv
har inngåande kunnskap om juridisk metode og sentrale rettskjelder på barnevernsfeltet, inkludert FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon
har inngåande kunnskap om familiearbeid og miljøterapi i barnevernsarbeid
har avansert kunnskap om barnevernets rolle og samfunnsmandat og korleis tverrfagleg og tverrprofesjonelt samarbeid kan gi god hjelp til barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
har inngåande kunnskap om innovasjon og innovasjonsprosessar i arbeid med barn unge og familiar i utsette livssituasjonar
har inngåande kunnskap om samfunnsvitskaplege metodar, vitskapsteori og forskingsetikk med relevans for barnevernsfeltet
Ferdigheiter
Kandidaten
kan anvende og forholde seg kritisk til ulike teoretiske perspektiv i arbeid med barn unge og familiar i utsette livssituasjonar
kan analysere og forholde seg kritisk til barnevernets rolle, makt og myndeutøving i arbeid med barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
kan analysere kva betydning kulturelle forskjellar, sosial ulikskap, levekår og buforhold har for hjelpebehov hos barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
kan analysere og forholde seg kritisk til informasjonskjelder og anvende desse i utrednings- og tiltaksarbeid, og avgjerdsprosessar.
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike perspektiv og tilnærmingar og kunne bruke desse i samtalar, samarbeid og i relasjonar med barn og foreldre i utsette livssituasjonar
kan sjølvstendig identifisere og analysere juridiske problemstillingar og anvende juridisk metode og relevante rettskjelder for å sikre barns og foreldres rettar.
kan bruke forskingsbasert, erfaringsbasert og brukarbasert kunnskap i tverrfagleg samarbeid, fagutviklings- og innovasjonsarbeid innan barnevern
kan bruke relevante metodar for å planlegge, lede og evaluere eit avgrensa forskings - eller utviklingsprosjekt i barnevernsarbeid, under rettleiing, og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan nytte kritisk refleksjon og avansert kunnskap om omsorgssvikt i analysar av barns omsorgssituasjon, og utøve skjøn og etisk dømmekraft i komplekse omsorgsvurderingar
kan analysere relevante yrkesetiske problemstillingar i barnevernsarbeid og kritisk reflektere over korleis makt, kultur og eigne verdiar kan innverke på arbeidet med barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar
kan kommunisere om analysar og konklusjonar ut frå eksisterande forsking og ulike perspektiv på barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar, både med spesialistar, interesseorganisasjonar og til allmugen
kan bidra til, og koordinere, tverrfagleg samarbeid i komplekse situasjonar saman med barn, unge og foreldre
kan nytte sine kunnskapar og ferdigheiter for å gjennomføre innovasjonsprosjekt i arbeid med barn, unge og familiar
kan bruke kunnskap og ferdigheiter for å planlegge miljøterapeutiske tilnærmingar i og utanfor institusjon
Organisering og arbeidsmåtar
Masterutdanninga er eit deltidsstudium som går over fire studieår. Studentane tek normalt 15 studiepoeng i semesteret. For studentar som ønskjer det kan studiet gjennomførast på kortare tid.
Dei obligatoriske emna utgjer 90 studiepoeng og dei resterande 30 studipoenga er valfrie.
Juridiske tema/rettsanvendelse i barnevernet inngår i det obligatoriske emnet BVA301, og er grunnlag for nasjonal deleksamen i juss. 45 studiepoeng må være bestått før ein kan starte på Forskningmetode og vitenskapsteori.
Følgjande valemne er førehandsgodkjende for godskriving: MEI301 Meistring og myndiggjering - samhandlingsperspektivet, RUS301 Rus som kulturelt og sosialt fenomen, IPA304 Leiing og personalutvikling. Desse emna går i haustsemesteret. Kun studentar som ikkje føl ordinært studieløp vil ha mulegheit til å ta desse emna, t.d. ved å ta to emne same semester.
Arbeidet med masteroppgåva er sentralt i studiet. Å skrive masteroppgåve føreset at studentane kan arbeide sjølvstendig med ei oppgåve over tid. Før arbeidet med masteroppgåva skal studenten og rettleiaren skrive under på ein rettleiingsavtale. Avtalen følgjer studenten.
Studentane skal gjennomføre fire veker (20 dagar) samanhengande praksis. Praksisen er ein del av emnet BVA303 Innovasjon, fagutvikling og tverrfagleg samarbeid. Praksis kan gjennomførast på studenten sin eigen arbeidsplass, eller ved ein av praksisstadene Høgskulen i Volda har samarbeidsavtale med.
Føremålet med praksis er å gje studentane nye erfaringar i barnevernsarbeid og særleg utvikle kompetanse i fagutvikling, tverrfagleg samarbeid og innovasjon for arbeid med barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar.
Det er krav om politiattest for gjennomføring av praksis.
Internasjonalisering
I løpet av studiet kan 30 studiepoeng valemne takast ved universitet i utlandet som Høgskulen i Volda har samarbeidsavtale med. Høgskulen i Volda har avtalar med fleire internasjonale universitet innan relevante fagområde. Å ta valemne ved universitet i utlandet, som Høgskulen ikkje har avtale med, kan vere aktuelt. Desse emna må vere førehandsgodkjende av Høgskulen i god tid før utvekslinga. Ta kontakt med studiekoordinator for meir informasjon om utveksling.
Studentar kan vere ved samarbeidsuniversitet i utlandet under datainnsamling og skriving av masteroppgåve, der tematikken gjer dette aktuelt.
