Reisebrev fra Silicon Valley

Like før årsskiftet meldte jeg interesse for det nye praksisprosjektet Intern Abroad. Uten å vite hvem, hva eller hvor kom jeg raskt frem til at dette var en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av. For er det en ting jeg har lært i løpet av mine snart fire år som student, så er det å gripe sjansen når du får den. Noen uker inn i det nye året fikk jeg tilbudet om å reise og ville dermed bli den første som skulle delta i prosjektet. Destinasjonen var Nordic Innovation House (NIH) i Palo Alto, California.        

Tekst: Kristian Rindheim

Det som var nytt for min del, og som jeg kanskje ikke hadde reflektert så mye over, var at jeg skulle reise alene. Prosessen fra jeg fikk tilbudet om å reise til jeg mottok visumet mitt fra den amerikanske ambassaden i Oslo, vil jeg beskrive som “tut og kjør”. Det var ikke mye rom for refleksjon. Selv om jeg tidligere har bodd i Australia, reiste jeg den gangen med min gode venn og klassekamerat som har bedre retningssans enn meg selv - noe som ga en slags trygghetsfølelse. Det kan på mange måter beskrives som Morgan og Ola Conny på tur. Nå skulle imidlertid Ola Conny (meg selv) krysse landegrensene alene. 

I takt med fartsøkningen til Norwegian sin Dreamliner bygget spenningen seg opp når jeg skulle ta av fra Gardermoen og forlate Norge til fordel for USA de neste to månedene. Etter en lang og omfattende visumprosess landet jeg omsider på amerikansk landjord 21. april og klokken ble stilt ni timer tilbake. Utenfor flyplassen i Oakland var solen på vei ned. Det var skyfri himmel. Et heldig sammentreff var at jeg var på samme fly som mentoren min fra NIH og fikk dermed god hjelp til å finne frem til adressen hvor jeg skulle bo, som var i Woodside, ni kilometer utenfor Palo Alto. Nærmere bestemt skulle jeg bo i det som kan kategoriseres som et slott. Se for deg en krysning av Galtvort og residensen til Dracula. For øyeblikket er vi 17 personer som bor der, en god blanding av startups, praktikanter og lokale. På min daglige sykkeltur gjennom nabolaget passerer jeg villaer til flere titalls millioner dollar med Ferrari og Rolls Royce i oppkjørselen.     

I denne teknologiklyngen på syv millioner, sies det at det bare er rundt 20 prosent som er født og oppvokst her. “Silicon Valley is a mindset, not a location” er kanskje det mest brukte sitatet for å beskrive dette unike området. Mannen bak sitatet er Reid Hoffman, grunnleggeren av LinkedIn og en tidlig investor i Facebook. Jeg var så heldig at jeg fikk se et live-intervju med ham på Startup World Cup i San Francisco hvor han delte noen av erfaringene sine. Tidligere CEO i Tesla og en av grunnleggerne av Netflix var også på scenen. I likhet med det kjente sitatet fra Hoffman som også pryder veggen på Nordic Innovation House, snakkes det mye om “unicorns”, som vil si private selskaper som er verdsatt til over 1 milliard dollar - eksempelvis Facebook, Apple, Google og Amazon. Sjansen for å bli like store som de sistnevnte er nesten mikroskopiske. Likevel er det nye håpefulle selskaper hver dag som jakter drømmen om å bli den neste store. 

I 2011 etablerte Innovasjon Norge et ”soft landing space” i hjertet av Palo Alto, noe som skapte oppmerksomhet og førte til at de øvrige nordiske landene ble med på laget for å styrke den nordiske tilstedeværelsen. Nordic Innovation House hadde ved inngangen til det nordiske samarbeidet i 2014, i overkant av 40 norske selskaper som medlemmer. Videre utvidelse av samarbeidet førte til en rask økning i medlemsmassen, og i 2017 hadde miljøet i overkant av 180 medlemsselskap fra de nordiske landene.  

Formålet med NIH sin tilstedeværelse i Silicon Valley er i hovedsak å hjelpe nordiske tech-selskaper med å validere produktet sitt for global skalering, samt bli introdusert til relevante aktører i området for videre finansiering og vekst. Målet er å lære, knytte nettverk og vokse ved å blant annet introdusere selskapene for potensielle kunder, partnere og investorer. Det er også åpent for medlemmer til å benytte lokalet for arbeid, som også fungerer som samlingssted for ulike arrangementer. I fjor var det rundt 4.000 besøkende på NIH, som inkluderer entreprenører, politikere, myndigheter, investorer samt representanter fra større selskaper og veldedige organisasjoner. 

Mine arbeidsoppgaver har primært omhandlet PR og kommunikasjon, et felt som de ønsket mer kompetanse på. I denne rollen har jeg fått gjort mye relevant arbeid med tanke på bakgrunnen min med praktisk og strategisk kommunikasjonsarbeid. Noen av oppgavene mine har vært å utarbeide strategiplan og retningslinjer for bruk av sosiale medier samt videreutvikling av nettside. Jeg kom inn den andre uken av TINC-programmet som er et intensivt 4-ukers akseleratorprogram for nordiske tech-selskaper. I løpet av disse ukene blir de en del av det unike økosystemet i Silicon Valley hvor de blant annet får personlig veiledning fra mentorer og deltar på felles workshops med de andre selskapene. I denne perioden ble jeg bedre kjent med selskapene og programmet hvor jeg blant annet lagde flere intervju som har blitt publisert på nettsiden samt i de sosiale kanalene. Kort oppsummert jobber jeg i et godt miljø med en god kultur hvor jeg stadig blir utfordret sosialt og faglig sett. Det er høyt tempo og svært dyktige medarbeidere.        

På besøk hos Facebook HQ fikk jeg et lite innblikk i hvordan et multi-milliardær-selskap opererer og ikke minst hvor raskt det stadig vokser. En av de jeg bor med som ga meg innpass, noe du trenger for å komme på besøk, fortalte at det var rundt 16.000 ansatte da han startet for rundt 1,5 år siden. I dag jobber det rundt 40.000 der og det kreves stadig mer utbygging. En spesiell detalj med Facebook-skiltet, er at Mark Zuckerberg valgte å snu det daværende skiltet med Sun Microsystems sin logo på baksiden når Facebook flyttet inn. Selskapet (Sun) kollapset i 2009 og ble kjøpt opp av Oracle. Det sies at Zuckerberg valgte å beholde skiltet for å vise hvor fort ting kan snu og for å motivere sine ansatte til å jobbe hardt hver dag for å overleve. På 60-tallet hadde de største selskapene i USA en levetid på rundt 60 år, i dag er det under 20 år - noe som beskriver utviklingen som har skjedd og viktigheten av å innovere i egen virksomhet.  

Jeg har også bokstavelig talt sett den berømte “mannen i gata” i egen person, eller Mark Zuckerberg som noen kaller ham, når han angivelig jogget forbi kontoret. Dette tenker jeg oppsummerer hvordan dagene stadig bringer nytt innhold og nye opplevelser. Et annet morsomt minne som jeg har reflektert over var når jeg skulle til Oakland for å se Golden State Warriors spille sluttspillkamp i NBA. Jeg reiste med en tysk gründer som også bor på slottet. Etter denne bilturen gikk det opp for meg at vi hadde brukt store deler av turen til å diskutere unicorns, finansieringsmodeller, ulike markedsprosesser samt forskjellen mellom det europeiske og amerikanske markedet. Hadde dette vært første dagen min ville nok det meste vært gresk for meg. Men jeg innså nok at jeg faktisk hadde lært mye i løpet av de første ukene hvor noe av denne terminologien hadde blitt integrert i dagligtalen.  

Helt til slutt tenkte jeg å samle noen tanker om inntrykkene jeg har fått. På en workshop med den anerkjente gründeren, investoren, og rådgiveren Julie Hanna, noterte jeg noen interessante punkter. Hun ble forresten i 2015 utnevnt av den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama som Presidential Ambassador for Global Entrepreneurship. CV-en hennes er for lang til å bli listet opp, men det som ikke er noe tvil om er at hun er svært dyktig. Hun er også en av mentorene for TINC-programmet. I løpet av de tre timene vi var sammen med Julie på det kjente universitetet Stanford, synes jeg hun fikk frem noen gode poenger som jeg tenker beskriver hva som egentlig er formålet til mange av disse menneskene som er i Silicon Valley, og viktigheten av deres tilstedeværelse.  

En av setningene som traff meg var “entreprenører er nøkkelen til endring”. I korte trekk handler det om hvordan nye selskaper jobber for å forme og forhåpentligvis - forandre noen sin fremtid. Den som velger å legge ut på denne lange og vanskelige reisen, kan bli den som faktisk gjør en forskjell for folk, samfunnet og planeten. Dette er noe jeg opplever som selve drivkraften i Silicon Valley og er kanskje en av de viktigste grunnene til at det har blitt det mest komplette økosystemet i verden. En annen viktig faktor er det åpne miljøet som eksisterer her med mentaliteten om å hjelpe og lære av hverandre. Samtidig er dette selvfølgelig sammensatt av stor konkurranse. Det er likevel noe helt spesielt å være omringet av denne energien. Så er spørsmålet - hvem eller hva blir det neste?  

Jeg vil takke Høgskulen i Volda som valgte å sende meg til USA, og ikke minst NIH for en varm velkomst. Jeg er svært takknemlig for muligheten og det er uten tvil en unik erfaring jeg vil ta med meg videre.