KUM310 Religionskrig i historisk perspektiv
Ingen.
Emnet tar for seg fenomenet religionskrig gjennom historien, med søkelys på Europa og Midtøsten etter 1095. Det undersøker også selve begrepet «religionskrig», når kan man egentlig bruke dette på væpnet konflikt? Hvilke faktorer må være på plass? Hvor mye har religion egentlig betydd for slike kriger, har det vært den sentrale beveggrunnen eller kun et påskudd eller rettferdiggjøring?
Tema er både «egentlige» religionskriger, det vil si kriger mellom parter med ulik religion, hvor religion er blitt gitt en eksplisitt begrunnelse for konflikten, og det vi kan kalle konfesjonelle kriger, mellom ulike retninger eller sekter innen en religion. Emnet tematiserer også hvordan disse spørsmålene er blitt drøftet av forskere og historikere gjennomen tidene, i tillegg til å vise hvordan religionskriger er blitt omtalt og brukt som fenomen av aktører i ettertid. Som del av emnet skal studenter kunne sammenligne både konflikter og trosretningene fra ulike perioder og områder.
Emnet tar for seg en lang periode, nær 1000 år og både i Europa og Midtøsten. Det ser på religionskriger mellom Kristendommen og Islam i disse områdene, mens også på væpnede konflikter mellom statlige aktører innad i disse religionene. Religionskrig undersøkes både som samtidige fenomener og som et historisk begrep og kategori, til dels skapt i ettertiden.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten skal ha
- Dypere innsikt i hva som kjennetegner religiøse konflikter i et historisk perspektiv.
- Dypere innsikt i faghistoriske diskusjoner om definisjoner og bruk av begrepet religionskrig.
- Inngående forståelse for hvordan religion har vært og blitt brukt som grunnlag og rettferdiggjøring for kriger i kristendommen og Islam.
- Inngående forståelse for hvordan religion har påvirket krig i perioden.
- Dypere innsikt i kriger innad i kristendommen og Islam, og forskjeller mellom religionene i disse.
- Oversikt over de viktigste religiøse og konfesjonelle konfliktene i Europa og Midtøsten etter 1095.
Studenten skal ha
- Trening i å finne fram i og vurdere historiefaglig forskningslitteratur relatert til religionskriger
- Forutsetninger for å skrive en selvstendig, kildekritisk oppgave basert på en gitt problemstilling.
- Trening i å lese, bruke og legge frem innholdet i vitenskapelige artikler og kapitler
- Evne til å vurdere og forstå religions rolle i historien og i væpnede konflikter mellom og innad i kristendommen og Islam.
- Trening i å sammenligne religiøse konflikter i ulike perioder og med utgangspunkt flere trosretninger.
Studenten skal
- Kunne vurdere og forstå religionens rolle i væpnede konflikter
- Kunne bruke kunnskapene sine på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekt innen forsking, utgreiing, undervisning og formidling om feltet
- Ha faglige forutsetninger for å forstå religion som historisk fenomen og forklaringsfaktor
Undervisningen er organisert som to samlingar, og under samlingane vil man bruke varierte undervisnings- og arbeidsformer, slik som forelesinger, seminar med fremlegging og diskusjon om pensumdeler, i tillegg til prosessorientert skriving.
For å oppnå interaktiv læring mellom samlingene, kommuniserer vi med studentane via læringsplattforma Canvas, der vi legger ut fagstoff, oppgaver og opprettar faglige diskusjonsfora.
Arbeidskrav:
Følgende selvstendige og individuelle arbeidskrav skal gjennomføres:
- Skrive lesenotater (reading response) til tre artikler/bokutdrag, fra ulike pensumdeler. Disse skal inneholde egen reaksjon på og refleksjon over teksten. Et notat skal ha et omfang av 300-600 ord.
- Skrive en prosessoppgave i samsvar med nærere oppsatte formkrav og fremdriftsplan. En prosessoppgave som arbeidskrav, skal ha et omfang av normalt ca. 3000 ord (minimum 2500, maksimum 5000 ord).
Alle arbeidskravene må leveres til evaluering samme semester som arbeidet er utført. Arbeidskravene blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Blir innleveringen ikke godkjent av faglærer, så får studentene en sjanse til på å levere og få det godkjent. Prosessoppgaven (se 3. punkt over) skal jobbes videre med til eksamensoppgave etter kommentarer fra faglærer. Endelig eksamensoppgave skal ha et omfang på ca. 4000 ord, se under "Vurderingsform".
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 9-4.
- Kulturmøte - master
- Kulturmøte - master (deltid)
Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | Individuell | 1 semester | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | 60 | 1,5 i linjeavstand og 12 pkt. skrift | Alle | Ca. 4000 ord (minimum 3500, maksimum 6000 ord). |
Heimeeksamen | Individuell | 8 Dagar | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | 40 | Alle |