Vil ha mer teater og drama inn i lærerutdanninga

Ingunn Torske (t.v.) i aksjon under eksamensforestillinga onsdag. 

Teater- og drama-miljøet ved institusjoner over hele landet frykter konsekvensene av at deres fagfelt kan få for lite plass i den nye grunnskolelærerutdanninga. Onsdag aksjonerte de. 

26. april overtok drama- og teaterpedagoger undervisningen på grunnskolelærerutdanningene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, som en del av aksjonen #MyePåSpill. Ved Høgskulen i Volda stiller teater og drama-miljøet seg bak aksjonen og skepsisen til hvor stor del de vil få i den nye femårige grunnskolelærerutdanninga som starter opp høsten 2017. I disse dager planlegges innholdet i den nye utdanninga.

Drama- og teaterpedagogene aksjonerer for at alle grunnskolelærerutdanningene skal gjeninnføre drama som læringsform som obligatorisk emneplanfestet undervisning på minimum 30 timer. Alle grunnskolelærerstudenter fikk dette frem til 2003.

Varierte undervisningsformer

Høgskolelektor ved seksjon for teater og drama ved HVO, Hege Holmqvist Synnes, underviser grunnskolelærerstudenter. Hun mener verdien av å få litt av hennes fag inn hos lærerstudentene er både viktig og utviklende.

– Drama inn i grunnskolelærerutdanninga gjør deg ikke klar for høstfesten på skolen, men som lærer får man verktøy som kan gi varierte undervisningsformer. I stedet for tavleundervisning om et skuespill, kan man i stedet sette opp et skuespill og lære tverrfaglig på den måten. I tillegg kan også dramakunnskaper brukes i sosial trening av elever og også som motivasjonstrening, sier Synnes.

Erfaring fra praksis

Enda mer engasjerte elever i grunnskolen er det lærerstudent Ingunn Torske ønsker seg. Derfor bruker hun deler av det siste året av utdanninga si til å skaffe seg teater og drama-kunnskaper.

Onsdag gikk hun opp til eksamen i emnet Fortelling og formidling ved Høgskulen i Volda (HVO). Da fortalte hun historien om Aladdin sammen med medstudenter under det som var en gruppeeksamen. Fortellerteknikkene hun har fått med seg fra undervisninga tror hun vil være uvurderlig når hun om ikke lenge skal ut i arbeid som lærer i grunnskolen.

–  Det har vært en bra arbeidsform, det jeg har utviklet meg selv, men også som lærer. Det har jeg fått erfare når jeg nå nylig har hatt praksis ute i skolen, sier Torske.

Mange ulike verktøy

Innslag av teater og drama får grunnskolelærerstudentene ved HVO allerede det første året. Gjennom fire dager får de da en innføring i fortellerteknikker som de kan bruke i skolen. For Ingunn som har norsk som ett av sine fag, fikk hun også en dag med noe av det samme under det andre året av utdanninga. Men hun har valgt å ta det et skritt lengre og tar teater og drama-emner som halvparten av sine studiepoeng det fjerde og siste året.

Før jul hadde hun emnet Teaterproduksjon og i vårsemesteret har hun altså valgt Fortelling og formidling.

– I Fortelling og formidling har det vært fokusert på hvordan vi kan bruke det vi lærer når vi skal ute og jobbe i grunnskolen. Vi har også lært teori og fått forskningsresultat som viser at mer engasjerende formidling fra lærere fungerer godt for elevene i skolen. En del av jobben med dette er å få elevene med på den type undervisning og at de blir vant til det.

– Hva konkret har du lært?

– Se for seg indre bilder, memorere tekst uten å pugge, og ikke minst det å finne fakta og gjøre det om til ei levende historie for elevene. Ellers har det gått mye i presentasjonsteknikker, kroppsspråk og måten en snakker på. Som lærer bruker en kroppen hele tiden – å bli bevisst på det er viktig. Som lærere skal vi bli gode formidlere, ikke bare av eventyr, men også av fagstoff.

Utbytte for elevene

Torske forteller – i denne settingen sittende, men fortsatt veldig engasjert – at dramakunnskaper er noe som har vært viktig for henne helt siden hun startet på grunnskolelærerutdanninga. Derfor ble det til at bacheloroppgaven hennes også dreide seg om dette. Der så hun på hvordan bruk av drama påvirker elevens motivasjon til å lære.

– Jeg observerte blant annet en lærer som er flink til å bruke drama i undervisninga. For den klassen virket det som elevene trivdes med det og hadde utbytte av det, sier Torske.