Et kjærlighetsbrev til Volda
Ja, du leste riktig. Dette er et kjærlighetsbrev til Volda, og når du leser videre (i dette veldig lite hemmelige kjærlighetsbrevet), vil du forstå hvorfor Volda alltid vil være i mitt hjerte.
Tekst: Oda Næs Skoglund
Kjære, Volda. Jeg tror vi begge kan huske tilbake til sommeren 2015. Det var sommeren jeg offisielt «skulle begynne». Jeg skulle begynne på høyere utdanning, og visste ikke hvor jeg ville, ei heller hva jeg skulle bli. Planen var jo egentlig ikke deg, Volda. Likevel ble det deg. Jeg husker godt hvor spent og nervøs jeg var. Jeg kjente jo ingen. Å tenke tilbake på sommeren 2015 er som å se en annen versjon av seg selv. For tre år med høyere utdanning på et lite sted som deg, Volda, det gjør noe helt spesielt med en. Og de årene har gått fort.
Jeg begynte på bachelorgraden Planlegging og administrasjon – en utdanning for deg som kanskje ikke helt har bestemt deg for en retning, men som ønsker en grunnleggende innføring i fag som sosiologi, jus, økonomi og planlegging. Etter et semester var jeg ennå ikke helt sikker på om du, Volda, var rett sted for meg.
Så slo det meg. Her må jeg finne ut av hvilke muligheter som finnes. For det er jo tross alt et hav av muligheter når man er student i Volda. Den første tabben jeg gjorde (les: dette gjelder ikke alle) var å ikke melde meg som frivillig på Rokken. For jeg skjønte jo fort at det var på Rokken det skjedde, men det vet jo du alt om, Volda. Likevel fikk jeg mitt innpass – jeg meldte meg som kostymeansvarlig for Vekerevyen.
Gjennom Vekerevyen ble jeg kjent med en helt fantastisk gjeng med mennesker, og på tvers av studieretninger. Et tverrfaglig arbeid mot et felles mål – for en erfaring å ha med seg. Ikke bare var det en fantastisk opplevelse, og helt vanvittig gøy å være med på, men jeg fikk også et helt unikt vennskap ut av det. Ja, Volda, jeg snakker om Guro. Guro og jeg ble fort en dynamisk duo som engasjerte oss i stort og smått. Vår felles politiske interesse ble til Feministisk pub, som ble til verv i Studenttinget og som ble til konferansierer på semesterstartsåpning. Ja, Volda, du så oss sjeldent uten hverandre, og som regel med to lure smil. Med andre ord – for meg var det avgjørende for min trivsel å finne folk jeg likte meg selv med, og som spilte meg god. Det fikk meg til å ville engasjere meg i studentmiljøet og gjøre en innsats for andre studenter. Nå skal det også sies, Volda, at det ikke er meningen at alle studenter skal gjøre alt og være engasjert i alt, men at alle studenter vet om mulighetene og har lik rett til å delta – det er viktig.
Det at du, Volda, har så mye bra i deg, gjør at vi studenter kan engasjere oss og finne ut av hva vi liker å drive med. Vi er heldige som får lov til å utfolde oss og tilegne oss ferdigheter som i de aller fleste tilfeller vil være relevant i senere arbeidsliv. Vi er heldige som har en høyskole som tar godt vare på studentene sine, og som applauderer de som engasjerer seg.
Du, Volda. Da jeg satt med en ferdig bacheloroppgave for et år siden var det ikke lett å bestemme seg for en vei videre, for du hadde jo blitt hjemmet mitt. Skulle jeg flytte, eller bli? Jeg fant jo meg selv på mange måter hos deg, Volda, så hvem var jeg uten deg? Vel, det er et spørsmål som enda står ubesvart, for jeg valgte å bli. En jobbmulighet i Sunnmøre Kulturnæringshage har gitt meg nok et år med nye utfordringer og erfaringer.
Kjære, Volda. Du har gitt meg fine år som jeg aldri ville byttet vekk med noe annet. Du har gitt meg muligheten til å bli trygg på meg selv som student og arbeidstaker, og det vil jeg alltid være takknemlig for. I denne sammenheng er «Volda» alle dere studenter som engasjerer dere. Det er dere som jobber på høyskolen, i organisasjoner og næringsliv som stiller opp. Det er dere på Studentsamskipnaden, Studentparlamentet og Studenthuset Rokken. Det er alle dere som er en del av lokalmiljøet. Volda er unikt, og hvis du lar deg bli med, da kan jeg garantere deg en fin studietilværelse.
Lykke til!