Sindre vil bli den gode læreren barna husker
På fem år med mye praksis og allsidig opplæring blir du grunnskolelærer ved Høgskolen i Volda. Sindre (25) gleder seg til å ta rollen som den inspirerende læreren han selv så opp til.
Tenk tilbake på alle årene du har gått på skole. Husker du noen flinke lærere ekstra godt? Hvorfor satte de spor?
For Sindre Rabben Tronstad har læreryrket alltid vært appellerende. 25-åringen fra Solavågen utenfor Ålesund er nå i sitt femte og siste år som lærerstudent på grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn ved Høgskolen i Volda (HVO). Han er godt fornøyd med å ta tatt dette valget.
– Jeg hadde jobba litt med barn og unge før og syntes det var veldig trivelig, og jeg hadde lyst på en variert jobb der det skjer noe nytt hver dag. Jeg hadde også lyst til å være student i Volda, og dermed virket dette studievalget som en god kombinasjon, smiler Sindre.
Håper flere menn gir læreryrket en sjanse
Møter du den godt bygde karen med gymbag på gata, tipper du kanskje ikke barneskolelærer, men Sindre mener læreryrket fortjener et mangfoldig image.
– Det er viktig for skolebarna at ikke alle er den stereotypiske læreren. Noen mener at jeg som ung mann har en fordel og enklere kan bygge relasjoner med elevene, og det kan jo hende, siden det er få mannlige lærere. Jeg håper flere menn faktisk vurderer dette yrket, for de kommer til å bli satt pris på som rollemodeller i barneskolen.
Sindre har selv flere forbilder fra sin egen skolegang, for eksempel sosiologilæreren på videregående.
– Han var så naturlig og reflekterende i samtale-aktivitetene i timene. Han var virkelig seg selv, og du fikk liksom ikke følelsen av at han var en lærer, men heller en ordstyrer i klassen. Det gjorde at diskusjonen mellom oss elevene gikk nærmest automatisk, forteller Sindre.
Lærerstudentene får styre en hel skole og reise til Afrika
Mastergraden Sindre tar, er en av flere lærerutdanninger ved HVO. Felles for dem alle er mye praksis: Lærerstudentene får gode muligheter til å prøve ut det de har lært, i et trygt og riktig tempo, alt etter hvor langt de har kommet i studieløpet. I løpet av de første fire årene har grunnskolelærerstudentene hele 110 dager med praksis der de får både veiledning og vurdering.
For de eventyrlystne kan praksisen også være utveksling til for eksempel Tanzania. Det fjerde studieåret tar lærerstudentene over en hel grunnskole i en uke, med ansvar for alt fra administrasjon til undervisning. Lærerutdanningen er med andre ord full av spennende utfordringer.
Det er nettopp det praktiske arbeidet i klasserommet Sindre brenner for, og han får en egen varme i stemmen når han skal forklare hvorfor dette er så givende:
– Når vi har hatt praksisperioder i skolen, har jeg opplevd at flere elever åpner seg veldig opp for oss. Du får virkelig en følelse av at de blir trygge på deg, selv om vi da bare er innom skolen som studenter i noen uker!
Sindre synes det er smått utrolig hvor gode og sterke relasjoner studentene kan få til elevene i praksisperiodene.
– Spesielt de siste dagene, når du kjenner at du snart skal forlate dem, og ser at elevene heller ikke har lyst til å gi slipp på deg ennå … det er litt sånn surrealistisk. Og det er jo dette jeg ser mest fram til etter studiene, det å faktisk få bli lærer for en klasse og kunne bygge slike relasjoner over en lang periode, forteller han engasjert.
Det er viktig for skolebarna at ikke alle er den stereotypiske læreren. […] Jeg håper flere menn faktisk vurderer dette yrket, for de kommer til å bli satt pris på som rollemodeller i barneskolen.
Sindre (25), grunnskolelærerstudent ved Høgskolen i Volda
Masteroppgave før målstreken
På grunnskolelærerutdanningen i Volda, som du enten kan ta for 1.–7. trinn eller for 5.–10. trinn, får du både lære mange ulike fag og velge deg en retning som du vil fordype deg i og til slutt skrive masteroppgave om. På lærerutdanningen for 1.–7. trinn kan du velge norsk, matte eller spesialpedagogikk som fordypning, mens du for 5.–10. trinn også kan velge engelsk og samfunnsfag.
Eivind Patrick Hanevik er studieleder for grunnskolelærerutdanningene. Han forteller hvorfor både bredde og fordypning er viktig for studentene:
– I grunnskolen skal de jobbe mye tverrfaglig, og for å kunne hjelpe elevene med å se sammenhenger må lærerne selv ha innsikt i ulike fagområder. Samtidig trenger de faglig fordypning for å legge til rette for læring og utvikling.
I arbeidet med masteroppgaven blir studentene nesten som forskere som går mer i dybden på et relevant tema for yrket de snart skal ut i.
– Når studentene fordyper seg i et profesjonsrettet og praksisorientert tema mot slutten av utdanningen, mener jeg det styrker den norske skolen på sikt. Prosessen med masteroppgaven gjør at studentene blant annet lærer hvor de finner relevant forskning for læreryrket, og hvordan de kan bruke dette til kritisk tenkning om undervisningspraksiser.
I høstsemesteret velger femteårsstudentene seg en problemstilling og planlegger skrivingen gjennom en forskningsplan, med god støtte fra den læreren som blir veilederen deres. Hele vårsemesteret handler om å skrive ferdig masteroppgaven – punktumet for det fem år lange studiet.
Hanevik forteller at alle masterstudentene får til sammen 40 timer med individuell veiledning, som er tilpasset behovet til hver student.
– Slik får studentene råd og tips til problemstillingen de har valgt selv. Studentene har ulike behov, både når det gjelder det spesifikt faglige og framgangen i skriveprosessen. Noen ganger trenger studenten en liten dytt, og andre ganger bare støttende, beroligende ord, smiler studielederen.
Sindre starter forberedelsene til masteroppgaven tidlig for å gjøre skrivingen til en positiv erfaring.
– Akademisk skriving er ikke min sterkeste side, men jeg prøver å planlegge jobben godt og sette frister for meg selv. Det sies at lærere egentlig alltid driver med forskning i jobben sin, så man må være åpen for ny kunnskap og ulike perspektiver, sier Sindre.
Vil forske på hvordan flere elever kan ta ordet
Sindre har norsk som fordypningsfag. Han har vært innom litt ulike ideer til masteroppgaven sin i høst, men visste tidlig at han ville skrive noe om hvor viktig det er at barna er muntlig aktive og deltakende i begynneropplæringen (de første skoleårene).
Først ville Sindre undersøke hvorvidt samtaler om barnebøker som barna kjenner fra barnehagen, kan gi dem en bedre skolestart. Gjennom samtaler med veilederen sin har Sindre landet på å heller forske på hvordan det digitale læremiddelet «Livet&Sånn» kan brukes til å styrke barnas muntlige ferdigheter.
– Denne ressursen inneholder alt fra kunst og litteratur til opplegg om følelser, og jeg vil undersøke hvordan læreren kan bruke dette til å få i gang samtaler i klasserommet. Jeg skal intervjue en lærer som bruker dette digitale læremiddelet mye, og jeg vil observere i klasserommet hvordan dette fungerer i praksis, forklarer Sindre.
- Studentene i Volda har god tilgang på digital kompetanse ved høgskolen, blant annet gjennom Læringsverkstaden, der de både kan låne utstyr og lære å bruke spennende teknologi.
Gjennom masteroppgaven forsker Sindre egentlig på sin egen framtid, altså hvordan han kan gjøre en god jobb med sine egne elever.
– Når elevene blir mer aktivt til stede og deltar i samtaler, hjelper det også meg som lærer med å skape trygge rammer for elevene, påpeker han.
Nå skal Sindre fortsette å kna masteroppgaven sin som en plastilinklump, helt til den riktige formen og finjusteringene er på plass til våren. Han har nettopp fått tilbakemelding på prosjektet fra veilederen sin – og dermed fått mye nytt han skal gjøre – men mister ikke motet av den grunn:
– Veilederen min sa at det viktige er å finne noe du selv synes er interessant og kult å skrive om. Jeg begynner å få en klarere retning på det nå, så dét motiverer meg og gir ny giv. Jeg tror dette skal bli spennende å forske på, smiler han.
Masterstudent med mange jern i ilden
«Du må være forberedt på at alle kommer til å vite hvem du er.» Dette rådet fikk Sindre som fersk lærerstudent i studiebygda Volda. Nå, fire år senere, kan han bekrefte at det stemmer.
– Det handler om hva du gjør det til sjøl, men for min del har det vært veldig sosialt i Volda. Jeg har for eksempel deltatt aktivt i studentidrettslaget, noe jeg vil anbefale – der blir du kjent med svært mange, og plutselig får du et ganske stort nettverk på skolen.
Sindre har spilt volleyball i alle år, men har nå blitt med på håndballaget til Volda Studentidrettslag fordi de trengte en keeper.
Det er kanskje ikke ideelt å kombinere harde redninger med det å skulle skrive masteroppgave?
– Du må ikke snakke, ler han.
Medstudentene har valgt Sindre til styreleder i Studentsamskipnaden i Volda og tillitsvalgt på studiet, og før var han aktiv i Studentparlamentet. Fritidsproblemene står ikke i kø.
Er du spent på om du kommer i mål med masteroppgaven?
– Ja, det er jeg. Det er også derfor jeg har tenkt at jeg må prøve å komme i gang tidlig, for det kan nok diskuteres om jeg er den mest effektive personen, gliser Sindre, men innrømmer at han likevel jobber godt under press.
Det tar fem år å bli grunnskolelærer. Er det lenge å studere?
– Ja, det er jo et masterstudium, så det er noe du må dedikere en del tid til. Men vil du prøve, så har lærerstudentene faktisk praksis i skolen ganske tidlig på førsteåret, slik at du får kjenne på om dette er noe du får lyst til å jobbe med.
Du som leser dette, har kanskje hørt at Volda er kjent for et trygt og godt studentmiljø. Lærerstudenten Sindre, som nærmer seg slutten på en opplevelsesrik studietid i Volda, vil også trekke fram de faglige fordelene ved å studere på en høgskole der «alle kjenner alle».
– Her på grunnskolelærerutdanningen får du virkelig følelsen av at alle studentene blir satt pris på. De ansatte på høgskolen bryr seg om deg og er tilgjengelige. I tillegg blir du veldig raskt kjent med både klassen din og studenter på andre linjer her, både på og utenfor skolen. Den lette tilgangen på det tverrfaglige ved HVO tror jeg også er en kjempefordel i yrkeslivet etterpå. Jeg vil absolutt anbefale folk å søke seg hit til Volda, oppfordrer Sindre.